Vi har gått fra sommervarme til høstvær på noen få dager! Det har vært skikkelig uvær med oversvømninger i helgen. Vi har ikke merkt det så mye, men jakkene og sokkene har kommet fram i huset! Nå kunne vi bare ønske at ullsokkene hadde kommet, men de kommer ikke enda til Aten. Det har vært litt ”nedganger” de siste 2 ukene. Først ble sykkelen vår stjålet og på onsdag så ble min lommebok stjålet. Jeg hadde hentet ett team med Finlandssvenska tjejer, som skal jobbe med oss, fra flyplassen og hjalp dem med all baggasje de hadde med. Så når vi skulle bytte tog på metron, så var min handveske tydeligvis ett lett bytte. Dessverre så hadde jeg litt mer penger enn hva jeg ellers pleier å ha der, så det var litt irriterende. Men som min kjære mann påpekte; det er av Gud vi har fått pengene, så det var ikke ”våre” penger. Det er jo så sant! Det er jo Han som gir oss det vi behøver! Apropro behøver… så begynner vi å bli litt lei av å vente på busser i lange tider. Bussene kommer litt når de selv vil, og det er ikke utsatt faste tider som de kommer. Så vi kan stå i 10-40 minutter å vente på en buss! Det er mye bortkastet tid, da jeg la sammen at vi står ca 1-1 1/2 time totalt hver dag vi skal ut. Så vi ønsker oss veldig en bil!! Vi fikk bilen vår i Finland solgt for noen uker siden, så vi fikk litt penger derfra til ett nytt fordon. Men det rekker ikke til, så vi ber om en ny bil! (ikke ny, men ”ny” for oss!) Her står vi og venter på bussen i øsende regnvær! Jeg ble våt og kald, så jeg klarte å bli syk, så det var ikke så morro. Vi mottok som team en hjelpesending fra Nord Irland på 46 tonn med telt, soveposer, klær, og masse andre saker, forrige uke. Vi har åpnet opp for alle organisationer i byen, til å komme og hente det de behøver i flyktningsarbeidet. Martin, Aaron (vår amerikanske UiO/YWAM kollega), og pastorn på Samaria (flyktningssenter som vi har mest kontakt med), tok imot to representanter fra Nord Irland, og hadde en intressant dag med dem. Martin får nesten fortelle mer om den saken, ettersom jeg har bare fått høre om det! :)
Igår var første dagen, som vi fikk gi ut litt klær, telt og soveposer til en Irakisk familie som kom til senteret. De kom rett før det var ett møte på senteret, så etter at jeg hadde gitt dem det de behøvde, så fikk de høre hvor verdifulle de er og at de er Guds barn. De traff andre troende Farsi og Arabisk talende folk og fikk sitte og spise makoronilåda (grateng) som teamet fra Österbotten (Finland) hadde laget till alle. Bønneemner: Sykdommen for barna har bare fortsatt her! Nå er alle utenom meg friske, men be gjerne om helse for oss! Barna har byttet på å være syke i mange uker, men Martin og jeg har klart oss. Vi behøver virkelig en bil, og er nødt til å kjøpe en så snart vi får penger til det! Så det kan dere også gjerne be om! Vi setter kjempe stor pris på alle som tar kontakt med oss! Vi saknar verkligen Finland i bland!! Kram till er alla!!!!
0 Comments
Leave a Reply. |
AuthorFamiljen Sandås består av Martin, Hege-Elise, Kaleb, Rebecka och Eliah. Archives
March 2024
Categories |