Moving to back to Norway have been something that I thought would happen in the future sometime. “The future” came just a bit sooner than I expected! We have always put our children before “calling and ministry” and made decisions based on what has been best for them. It came to our knowledge a while back that the kids would loose their Norwegian citizenship if they didn’t live in Norway for 2 years before turning 22 years old. After spending time in prayer as a family, we all felt that the best would be to move to Norway the summer of 2024, before Kaleb (16 years old) would start high school. Our kids are quite international and are so called “third culture kids”. The truth is is that they are actually fourth culture kids, and will naturally get a tremendous culture shock by moving to Norway. To minimise the culture shock for them, we have been advised to put them in a christian school as the development of the secular schools in Norway has gone into a direction that is not really “a pro christian way”. We had initially planned to move to my hometown, Sandefjord, as my parents and relatives live there. I’ve really missed the relationship with my relatives for the 23 years living abroad! During the last year I’ve been thinking of how it will be to no longer be “on the mission field”. We thought that if we were going to move to Norway, we would need to take regular jobs to be able to survive in Norway, and leave the calling for mission as God has put on our hearts. We have been following the development that has happened in Norway over the years and seen that it’s been going in a direction that is turning away from God. Norway has become a great mission field and we can still work actively for the Kingdom of God! A job offer on the national office in Norway The word spread in some circles that we were planning to move to Norway and a few mission organisations offered us jobs to various positions in Scandinavia and Norway. The national leaders of YWAM Norway, Andreas Nordli and Ann-Helen Sperrud, have asked if I can join as the third person, to lead the national office. It’s a new position as YWAM Norway haven’t had before. YWAM Norway had approximately 450 long term staff and over 100 missionaries and is one of the largest mission organisation in Norway with a yearly revenue of 8,800,000€. They are gathering several thousands of people to gatherings and events yearly and are leading a generation of young people who are not ashamed of the Gospel. Waves of young people are going out as missionaries to unreached people groups. It is going to be very exciting, and I am incredibly honoured to been entrusted to join the leadership team for YWAM Norway. It will also be an incredible step of faith for us as a family to step into this position, as none of the workers in YWAM International is being payed by YWAM, but live on financial support from churches and other individuals. The principle is basically that we trust God as the Provider when we sense that He calls us to go, even if the money is not there yet. To live this way is a blessing but also a challenge. Our 16 year old, Kaleb, will most likely not live with us as he is hoping to get accepted to a christian boarding school in south of Norway, who has an incredible community. I know how difficult it was to return from the mission field as a 24 year old, and I cannot even imagine how it will be for (young) teenagers. It is a critical time being 12/14/16 year olds, so it will therefore be good for Rebecka (14) and Eliah (12) to come to a YWAM base, where there is other teenagers who have been living in other countries and have an understanding of why they are a bit “different” than other regular Norwegian kids. Martin is actually applying for several regular jobs and will not be a full time YWAM worker as it seems like now. God has been so faithful We really take a leap of faith and trust that God will send people to stand with us in our new mission project in Norway. We have been working this same way during the last 9 years we have been working in Greece, and we have seen Gods provision even when the bank account has been almost empty a few times. We don’t yet know how much of our support will continue as we will move from Greece. But we definitely need to raise more support to be able to live in Norway. Please pray for us and ask the Lord how you can partner with us in this new season. We are trusting God for a minimum of 30 people to support us with a 100 Euro/USD a month, but we definitely need a lot of prayer as well! We are ready for new adventures together!!!
0 Comments
Å flytte til Norge har vært noe som jeg har tenkt at det kanskje blir “en gang i fremtiden”. “Framtiden” kom bare litt fortere enn hva jeg hadde trodd! Hva som er best for våre tre barn har alltid kommet før kall og tjeneste. Vi fikk vite for en stund siden at barna kommer til å miste sitt norske statsborgerskap om de ikke bor to år i Norge før fylte 22 år. Etter å ha bedt mye sammen som familie, følte vi alle at vi skal flytte til Norge sommeren 2024, før Kaleb (16 år) begynner på videregående. Ungene vil alle på kristne skoler etter at de har følgt litt med og hørt fra andre om hvordan utviklingen har gått i Norge. Barna er også “ikke helt norske” og kommer til å få et enormt kultursjokk med å komme til Norge og spesielt en sekulær skole. Vi hadde først tenkt at vi flytter til Sandefjord, og søkte inn på den kristne skolen der, men fikk vite for noen uker siden at de ikke har kommet inn. Vi følte at døren ble litt “stengt dit, selv om det hadde vært veldig hyggelig å komme tilbake til Sandefjord, til slekt og familie. Samhørighet til slekt er noe jeg virkelig har savnet med å bo utenlands i 23 år!!! Det siste året så har jeg tenkt mye på hvordan det kommer til å bli å ikke lenger “være ute i misjon.” Jeg har ikke hatt et spesielt folkeslag på mitt hjerte siden jeg dro fra Kina i 2005, men et hjerte for at alle folkeslag skal få komme nærmere Gud. Vi hadde tenkt at om vi skal flytte til Norge så må vi ta sekulære jobber, for å klare å overleve i Norge og gå ut av det som Gud virkelig har lagt ned i hjertene våre. Vi har fulgt litt med om hva som skjer i Norge og sett at Norge er en stor misjonsmark! Jeg har ikke bodd i Norge på lang tid og ser hvordan mange folk -og utviklingen i Norge har vendt seg helt imot Gud. Derfor har jeg også det siste halve året fått en lengsel etter om å kunne være med å påvirke denne utviklingen. Jobbtilbud på UiO's nasjonalkontor Etter at ryktene om at vi er på vei til Norge har begynt å gå, så har vi fått flere jobbtilbud fra misjonsorganisasjoner i Norge og Norden, som vil at vi kommer til de ulike posisjonene. Andreas Nordli og Ann-Helen Sperrud, lederne for UiO Norge, har spørt om jeg kan komme inn som en tredje person, som kan være kontorleder på nasjonalkontoret til Ungdom i Oppdrag Norge fra høsten 2024. Det er en ny posisjon som UiO ikke tidligere har hatt, og jeg er takknemlig for å fått den tilliten til å bli spurt om å gå inn i denne rollen. Det er også et stort trosteg for oss som familie siden ingen i Ungdom i Oppdrag mottar lønn for sitt arbeid, og alle er ansvarlig for selv å skaffe seg såkalte støttepartnere. Dette skjer i tro til at Gud forsørger våre behov og at vi som arbeidere «er vår lønn verdt». Å leve slik er både en velsignelse – men det kan også være krevende. De andre misjonsorganisasjonene som vi har fått forespørsler fra, er også basert på støttepartnere, så vi hadde stått i samme økonomiske situasjon med de andre organisasjonene. UiO er (sammen med NLM, Norsk Luthersk Misjonssamband) den største misjonsorganisasjonen i Norge og samler mange tusen mennesker på ulike events i året og har en omsetning på over 100 millioner kr i året. De er med på å lede en generasjon unge mennesker i Norge som ikke skammer seg over evangeliet og ser nye bølger av unge mennesker som reiser ut som misjonærer – særlig til unådde folkeslag. Nå har Ungdom i Oppdrag har cirka 450 stab rundt om i Norge pluss over 100 langtids misjonærer. Så det skal bli kjempespennende å komme inn i lederteamet og få være med å jobbe for at unge mennesker skal komme i brann for Gud og se nye misjonærer reise ut i misjon! Kaleb, på 16 år, håper på å komme inn på en kristen videregående skole, og kommer troligtvis ikke bo sammen med oss. Jeg vet hvor vanskelig det var å komme tilbake fra misjonsfeltet som 24 åring, da jeg kom fra Kina, og har gruet meg for hvordan det kommer til å gå for barna. De er i en kritisk tid som 12/14/16 åringer, så det kommer til å bli veldig bra for Rebecka (14) og Eliah (12) å komme til Grimerud, der det finnes andre tenåringer som også har vært misjonærbarn og bodd utenfor Norges grenser, og har en forståelse for at man er “annerledes”. Martin søker på diverse “vanlige jobber” og kommer ikke til å være fulltid UiO arbeider. Gud har vært trofast Vi går virkelig ut i tro om at Gud kommer til å forsørge for oss og sende mennesker rundt oss som vil være med i vårt nye misjonsoppdrag på “hjemmebane” i Norge. Vi har jobbet på denne måten under tiden vi har arbeidet i Hellas, og sett at Gud har forsørget oss, selvom bank kontoen har vært nesten tom den siste uken før vi vet at lønnen blir satt inn. Vi har vært sendt ut av Misjonskirken i Finland (90% av vår support er fra Finland) OG UiO Norge under tiden vi har jobbet her i Hellas. Hvordan det blir med økonomisk støtte fra Finland da vi avslutter her i Hellas, så vet vi ikke enda, men vi er uansett langt fra å klare oss i Norge. Vil du være med å invistere i misjon i Norge? Be gjerne for oss og spør også Gud om dette er noe som du/dere/din menighet vil være med å stå sammen med oss i. Vi ber Gud om å sende minimum 30 personer som kan være med å støtte oss økonomisk med 1000 kr (100€) i måneden, Vi er klare for nye eventyr sammen!!!
|
AuthorFamiljen Sandås består av Martin, Hege-Elise, Kaleb, Rebecka och Eliah. Archives
March 2024
Categories |