Høsten kom igang som en ganske så vanlig høst som pre Covid. Det var deilig for ungene for første gang på 2 år å kunne gå til skolen uten ansiktsmasker og kunne se lærerne sine ansikter. Aktiviteter er igang igjen og Rebecka bestemte seg for å igjen begynne med gymnastikk/turning. Vi innså at Covid ble trist for henne i og med at dagen før vi gikk i full lockdown i 2020, spurte hennes trenere oss om de kunne trene henne for konkurranser. Alt dette ble satt på vent i og med lockdown. Mye av våre helger har gått med til fotball for guttene, og hun har kun hatt ridning en dag i uken. Det var gledelig for henne at hun på nytt har fått kommet igang igjen og at hun har på nytt funnet glede med å kommet i gang med turning. Som Martin skrev i september, i forrige blogg innlegg, har Rebecka begynt på ungdomsskolen (högstadiet) og Kaleb andre året på ungdomsskolen. Eliah går i femte klasse og har akkurat fått lov til å begynne å gå selv til skolen. Han er den eneste i klassen sin som får gå til og fra skolen selv, og er veldig stolt over at han har blitt så stor. Som familie var vi med å døpe en afghansk familie som tidligere har vært i Finland men ble sendt tilbake til Hellas i sommer. Mamman, pappan, og den eldste datteren ble døpt i september. Martin tok med seg Kaleb i vannet og han fikk være med å døpe pappaen i familien. Den eldste sønnen på 15 år, fikk jobb den dagen og han bestemte seg for å døpe seg for noen uker siden. For min del (Hege-Elise) så har jeg vært på to reiser i september og oktober. Jeg var først til Sicilia, der ledergruppen som jeg leder for UiOs (UMUs) flyktiningsarbeid i Europa møttes. Vi har ikke møttes på over to år pga Covid, forutom på Zoom. Hensikten med å møtes var å be, samles for å se vår framtid i flyktningarbeidet i Europa og strategi videre. Vi fikk be for og med hverandre og få strategier for videre arbeid. Vi holder på å sette opp internasjonalt arbeid i nord Amerika, sør Amerika og Afrika. Mange jobber med flyktninger i UiO, men mange føler seg ensomme og ved å sette opp “sirkler”/arbeidsgrupper i de ulike regionene, kan vi underlette for fremtidig arbeid og gi resurser.
Denne reisen var spesielt oppmuntrende for min del. Jeg fikk ansvaret for å lede denne gruppen for ett år siden og det er et privilegium å få lede en gruppe med disse herlige menneskene, som er mange år eldre, har mye mer erfaring enn meg og at de betror meg til å ha denne oppgaven. I Krakow organiserte jeg konferansen som UiO lederne i Central Europa skulle ha. Jeg har vært med i lederteamet i flere år og totalt 17 ledere deltok. Det var en del jobb på forhånd, som begynte allerede i juni, med organisering. Vi hadde en fin tid til sammen og fikk be og få strategier for fremtiden. Det er viktig for lederne å møtes for å kunne lede i enhet i regionen. Ellers jobber jeg en del hjemmefra, med planlegging av tre store konferanser neste vår. Etter å ha gjort noen bra jobb som “event manager”, (organisatør) for internationale konferenser, så har jeg fått forespørsel om å lede an flere. Den største jeg jobber med nå blir i Uganda i slutten av juni og blir ca 800 deltakere. Det er interessant med lite utfordringer og jobbe med ulike nasjonaliteter. Martin har fortsatt sitt arbeid med å jobbe med en del av mennene inne i Athen. Det fikk bli en mer oppdatering fra min side denne gangen. Vi sender ut nyhetsbrev på email i desember, der Martin kan dele litt mer fra sin side. Om du vil motta nyhetsbrev og ikke tidligere har gjort det, så kan dere sende en melding til oss.
1 Comment
Marie Angelsen
23/11/2022 11:29:48
De ønsker Mail fra dere
Reply
Leave a Reply. |
AuthorFamiljen Sandås består av Martin, Hege-Elise, Kaleb, Rebecka och Eliah. Archives
March 2024
Categories |