Vi är nu i slutet av november och vintern är snart ett faktum också här i Sydeuropa. Ofta när det närmar sig vinter här i Grekland så känns det lite vemodigt för mig (Martin). Jag älskar ordentliga vintrar med mycket snö (vem gör inte det som är från Finland) och skulle gärna unna våra barn ordentlig vinter. Förra vintern fick vi en vecka med härlig vinter när jag tog med barnen till Finland under påsken. Här i Aten hoppas jag dock inte att vi får snö eftersom det betyder att vårt cementhus blir ännu kallare. Vi försöker att inte använda så mycket olja till uppvärmning av vårt hus eftersom det känns som bortkastade pengar pga dålig isolation. Det som vi däremot upptäckt är att vi kan köpa olivved till vår öppna spis. Olivved är den bästa veden att elda här. Den brinner länge och elden blir varm tack vare oljan som finns i trädet. Grekerna bygger inte sina hus för att de skall klara av vintern, därför är inte vår eldstad den mest värmeeffektiva (det mesta går ut till kråkorna) men den ger en skön värme om man eldar några timmar! I år när jag skulle köpa hem ved så såg jag att de också erbjöd att köra hem veden. Så jag köpte glatt en kubikmeter ved och fick den hemkörd. Problemet som jag dock inte visste var att ena brunnslocket till husets slaskbrunn inte tålde större vikt än en personbil. Så plötsligt så gick locket sönder när den lilla lastbilen körde in på gården och bilens däck sjönk ner en bit i hålet. Bilen kom sig upp tackochlov, men grannen (husägarna) blev sura och frågade som vanligt vad jag har gjort. Jag blev också sur för att de direkt ville lägga skulden på mig och sade att kanske locket var sprucket eller dåligt. HE bad mig svälja stoltheten (som ville hålla fast vid att brunnslocket borde hålla en liten lastbil eftersom den finns mitt i vägen där bilar dagligen kör in och ut från huset). Ibland är det bra att ha en fru som kan hjälpa en att se vilka konflikter man skall välja här i livet. Husägarnas sätt att kommunicera med mig har fått mig många gånger att bli arg eftersom jag tycker att de inte vill ta sitt ansvar som husägare. Det är väl dock så att vi alla har människor runt oss som vi har svårt att hantera ibland på grund av olikheter eller kantigheter. Det som jag får lov att lära mig ännu mera är att inte reagera när jag känner mig kränkt eller rädd för att bli övertrampad. En bra bok som hjälpt mig en del är Danny Silks bok “Keep your love on”. Där förklarar han skillnaden mellan att reagera och respondera på dylika situationer som gör oss ledsna eller arga. Han förklarar det med att vi ibland reagerar på människors beteende på samma sätt som vi reagerar ifall det är en farlig situation framför oss (till exempel en brand). Kroppen skall reagera snabbt i vissa farliga situationer, men när det gäller människorelationer så måste vi lära oss att svara på ett respektfullt sätt istället för att reagera utifrån känslor. Annars är det risk för att rädslan får styra våra handlingar, som sagt, jag rekommenderar boken! Vår DTS är på gång Just nu befinner vi oss som UMU i Aten i en intressant men också utmanande tid. Vår första DTS (lärjungaträningsskola) har nu varit här i snart en månad och vi upplever att vi börjar få en konkret uppfattning om hur UMU ska fungera här i storstaden Aten (olika områden som vi kommer att jobba inom). Förutom träningscentret så håller vi på att forma vårt flyktingarbete. Hittills har vi haft evangelisationsprojekt och hjälpt andra flyktingarbeten som finns i Aten. Nu ser vi att tiden är inne att ta nästa steg. Vår vision är att vi ska få se flyktingar gå från att vara flykting till att bli missionär! Be gärna för träningsskolan att den ska bli en vägplog för många fler lärjungaträningsskolor här i Aten och att den kan fungera som en ingångsport till det övriga vi gör här. Vi känner att vi intar ny mark och har också fått känna på en del motstånd. Undervisningen sker i en lokal församling här i Glyfada (utkanten av Aten). De har visat stor gästvänlighet och öppnat upp dörrar för oss på ett enastående. Skolan började med 10 elever, två elever har valt att stiga av skolan av olika orsaker. Det är ingen vanlig lärjungaträningsskola eftersom det är första skolan här i Aten. Besök i FN Jeg (Hege-Elise) var på en reise til Geneve i Sveits i begynnelsen av november. Som vi skrev om i mars i år, så ble jeg invitert til å komme til FN’s hovedkvarter i Geneve for at tale om hvordan UiO (Ungdom i Oppdrag) møter flyktninger fra krigsdrabbede land. Det var en stor ære å bli spørt om dette, men jeg følte at jeg skulle gi lederen for UiO’s flyktningearbeid (Kari Tassia) først muligheten til å holde den talen i og med at han leder YWAM Refugee Circle Team (UiO’s internasjonale flyktningearbeids gruppe) som Martin og jeg er med i, sammen med 6 andre fra ulike land i Europa. Det er jeg takknemlig for at jeg gjorde. Det har blitt åpnet mange dører for han innom det politiske og FN under denne prosessen, så jeg følte at jeg gjorde det rette etter at alle disse mulighetene har åpnet seg for han. Noen sa til meg en gang at «hvorfor jeg ikke bare ville ta denne muligheten selv»!? Selvfølgelig hadde det vært utrolig spennende og «hva om kanskje det hadde vært meg som hadde fått nå dra på toppmøter i ettertid av en tale i FN». Men jeg setter mer verdi i å hedre lederskap og la de som har gått føre oss få være de som får se mer av frukten av det de har arbeidet for. Kari og Maja (kona) har arbeidet for flyktningearbeid i mange år og jeg synes de virkelig fortjener å bli hedret på det settet. Det hadde vært egoistisk av meg å ville holde denne talen, bare for at det var jeg som ble spurt. Det var ganske så mektig å få være inne i FN der så mye foregår! Kari delte om hvordan UiO internasjonalt har reagert på flyktingesituasjonen med fokus på strømmen som har kommet via Middelhavet. Dagen i FN var i samband med “Fredsuken” som FN arrangerer, der det var et åpent møte der flere FN representanter var tilstede samt mange andre fra ulike deler av verden som deltok på Fredsuken. Fredsuken er en uke som FN har hvert år der flere organisasjoner er invitert til å delta der det kommer talere fra ulike hold.
UiO hadde en konferanse utenfor Geneve, i samband med Fredsuken. Ungdom i Oppdrag driver med ganske så mye, og har visjon om å være med i alle samfunnets sfærer og det er en gruppe som er involvert i FN’s arbeid. Konferansen som het “Think Tank” hadde flere talere og et fokus var hvordan vi kan nå de unge i Europa på et bedre sett og “snakke et språk” som dagens unge forstår. Jeg var også med i en paneldiskusjon, der jeg delte om flyktningesituasjonen i Hellas. Etter å ha delt en del fakta og hvordan situasjonen er, så valgte jeg å fokusere på hvor mye vi ser Gud virke og alle mennesker som kommer til tro. Ifølge en Iransk pastor i Athen, så er det ca 40% av alle Iranere i Athen, som har blitt frelst!! Det er helt ekstremt mange, og det er også helt fantastisk! MEN det leder også til at vi må få disippeltrent alle disse menneskene. Det var noe som jeg fokuserte på og som vi i UiO’s flyktningsarbeid (vi er en del av UiOs flyktings gruppen som vi sitter i) diskuterer om hvordan vi kan gjøre dette best mulig. Det er annerledes å trene noen i sin kristne tro som kommer fra en muslimsk bakgrunn enn en fra en vestlig bakgrunn, og vi vil gjerne gjøre dette på beste settet. Vi er veldig heldige som sitter i den internasjonale gruppen, der vi får inputs fra andre som har arbeidet aktivt i mange år med mennesker fra muslimsk bakgrunn. Igjen så blir jeg påminnet om at “Høsten er stor, men arbeiderne er få”.
0 Comments
|
AuthorFamiljen Sandås består av Martin, Hege-Elise, Kaleb, Rebecka och Eliah. Archives
March 2024
Categories |